18 mars 2020
I januar 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) utbruddet av en ny koronavirussykdom, COVID-19, for å være en folkehelsenødsituasjon av internasjonal bekymring. WHO uttalte at det er høy risiko for spredning av COVID-19 til andre land rundt om i verden. I mars 2020 gjorde WHO vurderingen at COVID-19 kan karakteriseres som en pandemi.
WHO og folkehelsemyndigheter over hele verden opptrer for å begrense COVID-19-utbruddet. Denne krisetiden skaper imidlertid stress i hele befolkningen. Hensynene som presenteres i dette dokumentet er utviklet av WHOs avdeling for mental helse og stoffbruk som en serie meldinger som kan brukes i kommunikasjon for å støtte mental og psykososial velvære i forskjellige målgrupper under utbruddet.
Meldinger for befolkningen generelt
1. COVID-19 har og vil sannsynligvis påvirke mennesker fra mange land, på mange geografiske steder. Når du refererer til personer med COVID-19, må du ikke feste sykdommen til noen bestemt etnisitet eller nasjonalitet. Vær empatisk overfor alle de som er berørt, i og fra hvilket som helst land. Mennesker som er berørt av COVID-19 har ikke gjort noe galt, og de fortjener vår støtte, medfølelse og vennlighet.
2. Ikke referer til personer med sykdommen som "COVID-19 tilfeller", "ofre" "COVID-19 familier" eller "den syke". De er “mennesker som har COVID-19”, “personer som blir behandlet for COVID-19”, eller “personer som kommer seg fra COVID-19”, og etter å ha kommet seg fra COVID-19, vil livet fortsette med jobben sin , familier og kjære. Det er viktig å skille en person fra å ha en identitet definert av COVID-19, for å redusere stigma.
3. Minimer å se, lese eller lytte til nyheter om COVID-19 som får deg til å føle deg bekymret eller bekymret; søk bare informasjon fra pålitelige kilder og hovedsakelig slik at du kan ta praktiske skritt for å utarbeide planene dine og beskytte deg selv og kjære. Søk informasjonsoppdateringer til bestemte tidspunkter i løpet av dagen, en eller to ganger. Den plutselige og nesten konstant strøm av nyhetsrapporter om et utbrudd kan føre til at noen føler seg bekymret. Få fakta; ikke rykter og feilinformasjon. Samle informasjon med jevne mellomrom fra WHOs nettsted og lokal helse
autoritetsplattformer for å hjelpe deg med å skille fakta fra rykter. Fakta kan bidra til å minimere frykten.
4. Beskytt deg selv og vær støttende mot andre. Å hjelpe andre i deres tid av nød kan være til nytte for både den som mottar støtte og hjelperen. Sjekk for eksempel over telefon eller naboer eller folk i samfunnet ditt som kan trenge litt ekstra hjelp. Å samarbeide som ett fellesskap kan bidra til å skape solidaritet i å adressere COVID-19 sammen.
5. Finn muligheter for å forsterke positive og håpefulle historier og positive bilder av lokalbefolkningen som har opplevd covid-19. For eksempel historier om mennesker som har blitt friske eller som har støttet
en elsket og er villig til å dele sine erfaringer.
6. Ærepleiere og helsearbeidere som støtter mennesker som er rammet av COVID-19 i samfunnet ditt. Anerkjenn rollen de spiller for å redde liv og holde dine nærmeste trygge. Meldinger til helsepersonell
7. Å føle seg under press er en sannsynlig opplevelse for deg og mange av kollegene dine. Det er helt normalt å ha det slik i dagens situasjon. Stress og følelsene knyttet til det er på ingen måte en refleksjon om at du ikke kan gjøre jobben din eller at du er svak. Å håndtere din mentale helse og psykososiale velvære i løpet av denne tiden er like viktig som å håndtere din fysiske helse.
8. Ta vare på deg selv på dette tidspunktet. Prøv og bruk nyttige mestringsstrategier som å sørge for tilstrekkelig hvile og pusterom under arbeid eller mellom skift, spise tilstrekkelig og sunn mat, delta i fysisk aktivitet og holde kontakten med familie og venner. Unngå å bruke unyttige mestringsstrategier som bruk av tobakk, alkohol eller andre rusmidler. På lang sikt kan disse forverre ditt mentale og fysiske velvære. COVID-19-utbruddet er et unikt og enestående scenario for mange arbeidere, spesielt hvis de ikke har vært involvert i lignende reaksjoner. Likevel kan det være til nytte for deg å bruke strategier som har fungert for deg tidligere for å håndtere tider med stress. Du er den personen som mest sannsynlig vet hvordan du kan stresse ned, og du bør ikke nøle med å holde deg psykologisk frisk. Dette er ikke en sprint; det er et maraton.
9. Noen helsearbeidere kan dessverre oppleve unngåelse fra familien eller samfunnet på grunn av stigma eller frykt. Dette kan gjøre en allerede utfordrende situasjon vanskeligere. Hvis det er mulig, er det å holde kontakten med dine nærmeste, inkludert digitale metoder, en måte å opprettholde kontakten på. Henvend deg til kollegene, lederen din eller andre pålitelige personer for sosial støtte - kollegene dine kan ha lignende opplevelser som deg.
10. Bruk forståelige måter å dele meldinger med mennesker med intellektuelle, kognitive og psykososiale funksjonshemninger. Når det er mulig, inkluder kommunikasjonsformer som ikke bare er avhengig av skriftlig informasjon.
11. Lær hvordan du kan gi støtte til personer som er berørt av COVID-19, og vet hvordan du kan knytte dem sammen med tilgjengelige ressurser. Dette er spesielt viktig for de som trenger mental helse og psykososial støtte. Stigmaet knyttet til psykiske problemer kan føre til motvilje mot å søke støtte for både COVID-19 og psykiske helsemessige forhold. MhGAP Humanitarian Intervention Guide inneholder klinisk veiledning for å takle prioriterte psykiske helsemessige forhold og er designet for bruk av generelle helsearbeidere.
Meldinger til teamledere eller ledere i helsefasiliteter.
12. Å holde alt personalet beskyttet mot kronisk stress og dårlig mental helse under denne responsen, betyr at de vil ha bedre evne til å utføre sine roller. Husk at den nåværende situasjonen ikke vil forsvinne over natten, og du bør fokusere på langsiktig yrkeskapasitet i stedet for gjentatte kortsiktige krisesvar.
13. Sikre at kommunikasjon av god kvalitet og nøyaktige informasjonsoppdateringer blir gitt til alle ansatte. Roter arbeidere fra funksjoner med høyere stress til lavere stress. Partner uerfarne arbeidere med sine mer erfarne kolleger. Kompis systemet hjelper deg med å gi støtte, overvåke stress og forsterke sikkerhetsprosedyrene. Sørg for at oppsøkende personell kommer parvis inn i samfunnet. Initiere, oppmuntre og overvåke arbeidsbrudd. Implementere fleksible tidsplaner for arbeidstakere som er direkte berørt eller har et familiemedlem påvirket av en stressende hendelse. Sørg for at du bygger i tide for at kolleger skal gi sosial støtte til hverandre.
14. Sørge for at personalet er klar over hvor og hvordan de kan få tilgang til psykisk helse og psykososiale støttetjenester og legge til rette for tilgang til slike tjenester. Ledere og teamledere står overfor lignende påkjenninger som de ansatte og kan oppleve ytterligere press knyttet til ansvaret for deres rolle. Det er viktig at de ovennevnte bestemmelsene og strategiene er på plass for både arbeidstakere og ledere, og at ledere kan være forbilder for egenomsorgsstrategier for å dempe stress.
15. Orienter alle respondentene, inkludert sykepleiere, ambulansesjåfører, frivillige, saksidentifikatorer, lærere og lokalledere og arbeidstakere på karantene, om hvordan man kan gi grunnleggende emosjonell og praktisk støtte til berørte personer som bruker psykologisk førstehjelp.
16. Håndtere akutte psykiske helse- og nevrologiske plager (f.eks. delirium, psykose, alvorlig angst eller depresjon) i nødstilfelle o
r generelle helsetjenester. Passende opplært og kvalifisert personale kan trenge å bli distribuert til disse stedene når tiden tillater det, og kapasiteten til det generelle helsepersonellets kapasitet til å gi mental helse og psykososial støtte bør økes (se mhGAP Humanitarian Intervention Guide).
17. Sikre tilgjengeligheten av essensielle, generiske psykotrope medisiner på alle nivåer av helsevesenet. Mennesker som lever med langvarige psykiske helsemessige forhold eller epileptiske anfall vil trenge uavbrutt tilgang til medisinene sine, og plutselig seponering bør unngås.
Meldinger til omsorgspersoner for barn
18. Hjelp barn med å finne positive måter å uttrykke følelser som frykt og tristhet på. Hvert barn har sin egen måte å uttrykke følelser på. Noen ganger kan det være en god idé å skape en kreativ aktivitet, for eksempel å spille eller tegne. Barn føler seg lettet hvis de kan uttrykke og kommunisere sine følelser i et trygt og støttende miljø.
19. Hold barn nær foreldrene og familien, hvis de anses som trygge, og unngå å skille barn og deres karriere så mye som mulig. Hvis et barn må skilles fra sin primære omsorgsperson, må du sørge for at det gis passende alternativ omsorg og at en sosialarbeider eller tilsvarende regelmessig vil følge opp barnet. Videre må du sørge for regelmessig kontakt i perioder med separasjon
med foreldre og omsorgspersoner opprettholdes, for eksempel telefon- eller videosamtaler to ganger daglig eller annen aldersmessig kommunikasjon (f.eks. sosiale medier).
20. Oppretthold kjente rutiner i det daglige så mye som mulig, eller lag nye rutiner, spesielt hvis barn må være hjemme. Gi engasjerende alderstilpassede aktiviteter for barn, inkludert aktiviteter for deres læring. Der det er mulig, oppfordre barn til å fortsette å leke og sosialisere med andre, selv om det bare er i familien når det anbefales å begrense sosial kontakt.
21. I tider med stress og krise er det vanlig at barn søker mer tilknytning og er mer krevende for foreldrene. Diskuter COVID-19 med barna dine på en ærlig og aldersbestemt måte. Hvis barna dine har bekymringer, kan adressering av dem sammen lette dem. Barn vil
observere voksnes oppførsel og følelser for tegn på hvordan de kan håndtere sine egne følelser i vanskelige tider. Ytterligere råd er tilgjengelig her. Meldinger til eldre voksne, personer med underliggende helsemessige forhold og deres omsorgspersoner.
22. Eldre voksne, spesielt isolert og de med kognitiv svikt / demens, kan bli mer engstelige, sinte, stressede, urolige og tilbaketrukne under utbruddet eller i karantene. Gi praktisk og emosjonell støtte gjennom uformelle nettverk (familier) og helsepersonell.
23. Del enkle fakta om hva som skjer og gi tydelig informasjon om hvordan du kan redusere risikoen for infeksjon i ord eldre mennesker med / uten kognitiv svikt kan forstå. Gjenta informasjonen når det er nødvendig. Instruksjonene må kommuniseres i en klar, kortfattet,
respektfull og tålmodig måte. Det kan også være nyttig for informasjon som skal vises skriftlig eller på bilder. Engasjer familiemedlemmer og andre støttenettverk i å gi informasjon og hjelp. Folk trener forebyggende tiltak (f.eks. Håndvask osv.).
24. Hvis du har en underliggende helsetilstand, må du sørge for å ha tilgang til medisiner du bruker for øyeblikket. Aktiver dine sosiale kontakter for å gi deg hjelp, om nødvendig.
25. Vær forberedt og vet på forhånd hvor og hvordan du kan få praktisk hjelp om nødvendig, som å ringe en taxi, få mat levert og be om medisinsk hjelp. Forsikre deg om at du har opptil to uker med alle vanlige medisiner du trenger.
26. Lær enkle daglige fysiske øvelser å utføre hjemme, i karantene eller isolasjon, slik at du kan opprettholde mobilitet og redusere kjedsomhet.
27. Hold vanlige rutiner og tidsplaner så mye som mulig, eller bidra til å lage nye i en ny
miljø, inkludert regelmessig trening, rengjøring, daglige gjøremål, sang, maling eller andre aktiviteter. Hold regelmessig kontakt med kjære (f.eks. Via telefon, e-post, sosiale medier eller videokonferanse).
Meldinger til mennesker i isolasjon
28. Hold kontakten og vedlikehold dine sosiale nettverk. Prøv så mye som mulig å beholde dine personlige daglige rutiner eller opprett nye rutiner hvis omstendighetene endres. Hvis helsemyndigheter har anbefalt å begrense din fysiske sosiale kontakt til å inneholde utbruddet, kan du holde kontakten via telefon, e-post, sosiale medier eller videokonferanse.
29. I tider med stress, vær oppmerksom på dine egne behov og følelser. Delta i sunne aktiviteter som du liker og finner avslappende. Tren regelmessig, hold faste søvnrutiner og spis sunn mat. Hold ting i perspektiv. Folkehelsebyråer og eksperter i alle land jobber med utbruddet for å sikre tilgjengeligheten av den beste omsorgen til de berørte.
30. En nesten konstant strøm av nyhetsrapporter om et utbrudd kan føre til at noen føler seg bekymret eller bekymret. Søk informasjon om oppdateringer og praktisk veiledning til bestemte tidspunkter i løpet av dagen fra helsepersonell og WHOs nettsted, og unngå å lytte til eller følge rykter som gjør at du føler deg ukomfortabel.
Hold deg informert
Finn den nyeste informasjonen fra WHO om hvor COVID-19 sprer seg:
https://www.who.int/emergencies/diseases/novel-coronavirus-2019/situation-reports/
Råd og veiledning fra WHO om COVID-19:
https://www.who.int/emergencies/diseases/novel-coronavirus-2019
