Cleveland Clinic i USA Eric D. His et al. Rapportert at diagnosen perifert T-celle lymfom (PTCL) i USA varierer sterkt, og ofte mangler viktig fenotypisk informasjon for å skille lymfom fullt ut. Med tanke på den kommende klassifiseringen fra Verdens helseorganisasjon, bør testgapet for utvalgte markører fylles. Nøyaktig diagnose blir mer og mer viktig, det vil bringe oss inn i en tid med målrettet terapi av PTCL. (Clin Lymphoma Myeloma Leuk. 2017; 17: 193-200.)
Med dypere forståelse av den unike populasjonen av perifert T-celle lymfom (PTCL), fortsetter subtypespesifikke forskningsmetoder å dukke opp, og nøyaktig diagnose blir mer og mer viktig.
Studien innhentet data fra studien av omfattende behandlingstiltak for perifert T-celle lymfom (COMPLETE) og gjennomførte en metodologisk analyse av pasienter med histopatologisk diagnose av PTCL. COMPLETE-studien er en stor prospektiv kohortstudie av pasienter med nyoppstått PTCL i USA. Resultatene viser at 499 pasienter ble registrert fra 40 akademiske institusjoner og 15 samfunnshus. Et baseline vurderingsskjema ble samlet inn i 493 saker, hvorav 435 (88 %) var tilgjengelige for analyse. De vanligste diagnosene er PTCL, uspesifisert PTCL (PTCL-NOS), anaplastisk storcellet lymfom og angioimmunoblastisk T-celle lymfom (AITL). Hver pasient evaluerte i gjennomsnitt 10 (0-21) markører. CD30 blir rutinemessig evaluert, men uttrykket av CD30 er inkonsekvent hos pasienter som ikke er anaplastisk storcellet lymfom. Bare 17 % av pasientene med PTCL-NOS evaluerte PD1-ekspresjon. CXCL13 er en mer følsom indikator for AITL. Ekspresjonsraten til AITL-pasienter er 84 %, men bare 3 % av PTCL-NOS-pasienter har oppdaget uttrykket av CXCL13. Evalueringsresultatene av follikulære hjelpe-T-cellemarkører er forskjellige blant pasienter i akademiske institusjoner og samfunn. Akademiske institusjoner evaluerer oftere uttrykket av PD1 hos pasienter med AITL (62 % vs 12 %, P = 0.01).
