Fordi leverkreft har mange typer, sterk arv og lett tilbakefall, er identifisering av biomarkører som kan forutsi sykdomsprogresjon et sentralt mål for å bekjempe leverkreft.
Nylig har forskere utviklet en metode for å identifisere den vanligste formen for leverkreft-hepatocellulært karsinom (HCC) basert på spleising av biomarkører. De mener at denne metoden også kan brukes ved andre typer kreft. Denne studien fremhever hvordan RNA-spleisingsvarianter bidrar til kreft, og påpeker at disse variantene kan bli potensielle biomarkører for kreftprogresjon.
Spleising refererer til en prosess der RNA-informasjon kopiert fra informasjon kodet i et gen blir redigert før den kan brukes til å lage et spesifikt proteinkart. Et gen kan produsere flere RNA-meldinger, og hver melding produserer en annen proteinvariant eller "isomer". Mange sykdommer er relatert til feil eller variasjoner i RNA-spleisingsmetoder. Feil eller endringer i spleising kan resultere i proteiner med forskjellige eller unormale funksjoner.
Nyere forskning har identifisert skjøteuregelmessigheter i leverkreft celler. Krainers team har utviklet en metode som kan analysere all RNA-informasjon som produseres av et gitt gen. Teamet testet metodene deres for å oppdage spleisevarianter i HCC ved å analysere RNA-informasjon fra HCC-celler samlet inn fra hundrevis av pasienter.
De fant at den spesifikke spleiseisoformen til AFMID-genet er assosiert med pasientens lave overlevelse. Disse variantene resulterer i at celler lager avkortede versjoner av AFMID-proteinet. Disse uvanlige proteinene er assosiert med mutasjoner i TP53 og ARID1A svulst suppressorgener i voksne leverkreftceller.
Forskerne antok at disse mutasjonene er relatert til det lave nivået av et molekyl kalt NAD+, som er involvert i å reparere skadet DNA. Reparasjon av AFMID-spleising kan føre til økt produksjon av NAD+ og økt DNA-reparasjon. Hvis vi kan gjøre dette, kan AFMID-sting bli et terapeutisk mål og en kilde til nye medisiner mot leverkreft. Foreløpige eksperimenter viser at teamets forskning er på rett vei, og vi forventer bedre dataresultater til nytte for leverkreftpasienter.
