Første immunterapi godkjent for spiserørskreft

Første immunterapi godkjent for spiserørskreft. Immunterapi behandling i spiserør kreft behandling. Kostnader for immunterapi i kreftbehandling i India.

Del dette innlegget

First immunotherapy has been approved for esophageal cancer treatment. Esophageal cancer is a common malignant tumor. The International Center for Cancer Research of the World Health Organization points out that esophageal cancer has now become the 6th highest incidence cancer in the world. China is also one of the regions with the highest incidence of spiserørskreft in the world. Some are squamous cell carcinoma.

De viktigste behandlingene for spiserørskreft inkluderer kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi. Plateepitelkarsinom er moderat følsom for kjemoterapi. Tradisjonelle kjemoterapeutiske legemidler og strålebehandling har høy status ved behandling av esophageal plateepitelkarsinom. Prognosen for pasienter med avansert esophageal cancer etter førstelinjes kjemoterapi er imidlertid dårlig, og behandlingstilbudene er begrenset. Taxan og irinotekan har blitt brukt etter førstelinjebehandling, men ingen total overlevelsesgevinst ble sett i fase 3-studien med kjemoterapi.

In recent years, there have been many new attempts in the treatment of esophageal squamous cell carcinoma-molecular targeted drugs and immunterapi, and great progress has been made.

Nylig annonserte Merck:

 The U.S. Food and Drug Administration (FDA) has approved PD-1 svulst immunotherapy Keytruda (creta, common name: pembrolizumab, pabolizumab) as a single drug therapy for PD-L1 (combined positive score [CPS] ≥ 10) and treatment of patients with recurrent locally advanced or metastatic esophageal squamous cell carcinoma (ESCC) who have progressed after one or more systemic therapies.”

 

Den første immunterapi for spiserørskreft

Godkjenningen er basert på resultatene av en testkode med navnet KEYNOTE-181 (NCT02564263).

KEYNOTE-181 er en multisenter, randomisert, åpen, aktiv kontrollert studie. 628 pasienter med tilbakevendende lokalt avansert eller metastatisk kreft i spiserøret ble inkludert. Disse avanserte pasientene utviklet seg før og etter førstelinje systemisk behandling.

Pasientene ble tilfeldig tildelt 200 mg palmumab en gang hver tredje uke, eller følgende kjemoterapi intravenøs diett: paklitaksel, docetaksel per eller irinotekan.

Resultatene viste at pasienter med svulster med PD-L1 CPS ≥ 10 sammenlignet med cellegiftgruppen viste forbedring i OS hos pasienter som ble tilfeldig behandlet med Keytruda. Den totale responsraten for pembrolizumab er også høyere enn cellegift. Disse dataene antyder at pembrolizumab bør betraktes som en ny standard for omsorg hos pasienter med PD-L1 CPS på 10 eller høyere i andre linjebehandling.

Mulige bivirkninger: Lungebetennelse, kolitt, hepatitt, endokrin sykdom, nefritt og nedsatt nyrefunksjon, alvorlige hudreaksjoner, avstøtning av solide organtransplantasjoner og komplikasjoner av allogen hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT). Avhengig av alvorlighetsgraden av bivirkningen, bør pembrolizumab seponeres eller seponeres, og kortikosteroidbehandling bør gis når det er hensiktsmessig.

 

Andre behandlingsalternativer for spiserørskreft

 

Kjemoterapi ved spiserørskreft

For behandling av spiserørskreft kan cellegift brukes på forskjellige tidspunkter.

Adjuvant cellegift: cellegift etter operasjon. Målet er å drepe kreftceller som kan være igjen under prosedyren, fordi de er for små til å sees med det blotte øye, slik at de ikke kan fjernes kirurgisk. Det er også mulig for kreftceller å rømme fra store svulster og slå rot i andre deler av kroppen.

Neoadjuvant cellegift: For visse kreftformer gis cellegift (vanligvis kombinert med strålebehandling) før operasjonen for å prøve å krympe svulsten og gjøre operasjonen lettere å fjerne.

Kjemoterapi for avansert kreft: For kreft i spiserøret som har spredt seg til andre organer, for eksempel leveren, kan cellegift også brukes til å redusere svulster og lindre symptomer. Selv om det er lite sannsynlig å kurere kreft, kan det ofte hjelpe mennesker å leve lenger.

 

Vanlige medisiner som brukes i spiserørskreftbehandling

  • Karboplatin og paklitaksel (kan brukes i kombinasjon med strålebehandling)
  • Cisplatin og 5-fluorouracil (5-FU) (vanligvis kombinert med strålebehandling)
  • ECF: epirubicin, cisplatin og 5-FU (spesielt svulster i krysset mellom gastroøsofagus)
  • DCF: docetaxel, cisplatin og 5-FU
  • Cisplatin og capecitabin
  • oksaliplatin og 5-FU eller capecitabin
  • irinotecan

 

Målrettet terapi i spiserørskreft

Ramucirumab (Cyramza)

Rumizumab is a humanized monoclonal antibody that specifically blocks vascular endothelial growth factor receptor 2 (VEGFR2) and downstream angiogenesis-related pathways. The currently approved indication is monotherapy or in combination with paclitaxel for advanced gastric cancer / gastroesophageal junction adenokarsinom that progresses during or after chemotherapy with or without fluorouracil or platinum. In addition, it has been approved for the treatment of ikke-småcellet lungekreft and metastatic colorectal cancer.

Trastuzumab (Trastuzumab, Herceptin)

Trastuzumab, et monoklonalt antistoff mot Her2, forhindrer human epidermal vekstfaktor i å feste seg til Her2 ved å feste seg til Her2, og blokkerer dermed veksten av kreftceller. Herceptin kan også stimulere kroppens egne immunceller til å ødelegge kreftceller.

Esophageal squamous cell carcinoma, som et veldig unikt organ i våre øvre fordøyelseskanaltumorer, påvirker direkte spising. I tillegg er plateepitelkarsinom mer invasivt og er utsatt for risiko for obstruksjon, lekkasje og blødning. Derfor, selv om vi vil bruke noen tradisjonelle legemiddelbehandlingsmetoder og ta hensyn til noen nye forsøk, i hele behandlingsprosessen av plateepitelkarsinom, må vi implementere konseptet med full-kursledelse gjennom hele behandlingsprosessen. Med medisinutviklingen vil det være flere teknologier for å bekjempe kreft i spiserøret, som protonstrålebehandling, cellulær immunterapi osv. Alle må være trygge.

 

 

For mer informasjon om spiserørskreft og avtaler, ring oss på + 91 96 1588 1588 eller WhatsApp pasientmedisinske detaljer på samme nummer. Pasienten kan også sende sine medisinske rapporter til info@cancerfax.com for behandlingsplan.

Abonner på vårt nyhetsbrev

Få oppdateringer og gå aldri glipp av en blogg fra Cancerfax

Mer å utforske

Menneskebasert CAR T-celleterapi: gjennombrudd og utfordringer
BIL T-cellebehandling

Menneskebasert CAR T-celleterapi: gjennombrudd og utfordringer

Menneskebasert CAR T-celleterapi revolusjonerer kreftbehandling ved å genetisk modifisere en pasients egne immunceller for å målrette og ødelegge kreftceller. Ved å utnytte kraften i kroppens immunsystem, tilbyr disse terapiene potente og personlig tilpassede behandlinger med potensial for langvarig remisjon ved ulike typer kreft.

Forstå cytokinfrigjøringssyndrom: årsaker, symptomer og behandling
BIL T-cellebehandling

Forstå cytokinfrigjøringssyndrom: årsaker, symptomer og behandling

Cytokinfrigjøringssyndrom (CRS) er en immunsystemreaksjon som ofte utløses av visse behandlinger som immunterapi eller CAR-T-celleterapi. Det innebærer en overdreven frigjøring av cytokiner, og forårsaker symptomer som spenner fra feber og tretthet til potensielt livstruende komplikasjoner som organskade. Ledelse krever nøye overvåking og intervensjonsstrategier.

Trenger hjelp? Teamet vårt er klar til å hjelpe deg.

Vi ønsker en rask gjenoppretting av din kjære og nærmeste.

Begynn å prate
Vi er online! Snakk med oss!
Skann koden
Hallo,

Velkommen til CancerFax!

CancerFax er en banebrytende plattform dedikert til å koble individer som står overfor kreft i avansert stadium med banebrytende celleterapier som CAR T-Cell-terapi, TIL-terapi og kliniske studier over hele verden.

Fortell oss hva vi kan gjøre for deg.

1) Kreftbehandling i utlandet?
2) CAR T-Cell terapi
3) Kreftvaksine
4) Online videokonsultasjon
5) Protonterapi